Når et selskap skal bytte ERP-system, starter samtalen nesten alltid på samme sted: Hvilke systemer finnes, hva bruker andre i bransjen, og hvem skal vi invitere til demo? Det er forståelig, men det er sjelden den beste starten.
I en fersk artikkel i Økonomi24 (17. september 2026) peker to rådgivere fra Cedra på at mange av problemene som dukker opp under implementeringen, egentlig oppstår før noe system er valgt. Jeg er enig, og vil gå et steg lenger: Det som avgjør om et ERP-prosjekt lykkes, er ofte kulturen rundt systemet, ikke nødvendigvis systemvalget i seg selv.
Først "hvorfor", deretter "hva"
Et ERP-prosjekt er ikke et IT-prosjekt. Det er en endring av hvordan virksomheten jobber. Hvis ledelsen ikke har svart på hvorfor man bytter, hvilke utfordringer som skal løses og hvilke gevinster man vil ha, blir leverandørlisten en snarvei som begrenser handlingsrommet før behovene er forstått.
Et bedre utgangspunkt er tre enkle spørsmål:
✅ Hva er vi gode på i dag, og vil bevare?
✅ Hvilke svakheter vil vi bli kvitt?
✅ Hvilke utfordringer må forbedres?
Da definerer man behov, ikke funksjoner. Og man unngår resonnementet "vi tar det systemet naboen har". Naboen kan ha valgt riktig for seg, men to selskaper som ser like ut i dag, kan ha helt ulike ambisjoner for morgendagen.
Kulturen påvirkes av hvem du frigjør
Alle ERP-prosjekter utpeker nøkkelpersoner. Problemet er at de sjelden får frigjort tid. Rollen kommer på toppen av en full arbeidsdag, og prosjektet får det som er igjen av oppmerksomhet.
Dette sier noe om kulturen. Hvis de som kjenner prosessene, unntakene og flaskehalsene best, ikke får tid til å delta, sender organisasjonen et tydelig signal om hva som egentlig prioriteres.
Tilpass prosessene, ikke bare systemet
En sterk ERP-kultur krever også vilje til å endre seg. Det er fristende å bygge inn alle "særtrekk" man har samlet opp gjennom årene. Resultatet blir ofte en jungel av tilpasninger som er dyre å vedlikeholde og som kompliserer oppgraderinger.
Med skybaserte løsninger, der leverandøren oppdaterer systemet løpende for hele kundemassen, blir dette tydeligere. Man har ikke samme frihet til å bygge om kjernen, og det er egentlig en fordel. Standardfunksjonalitet betyr at flere kan betjene systemet, nye medarbeidere adopterer systemet enklere, og sårbarheten knyttet til enkeltpersoner som alene kjenner egenutviklede løsninger, reduseres.
Grunnmuren må være på plass
Mange forventer gevinster fra automatisering og bruk av kunstig intelligens. Men KI er avhengig av strukturerte og pålitelige data, og det er ofte under ERP-implementeringen man oppdager hvor dårlig datakvaliteten faktisk er.
Datakvalitet er også kultur. Den handler om eierskap, disiplin og felles forståelse for at data er en felles ressurs. Uten det får man et moderne system fylt med gamle utfordringer.
Hva betyr dette i praksis?
Før du inviterer leverandører, bør du kunne svare ja på disse spørsmålene:
👉 Har ledelsen definert hvorfor vi bytter, og hva vi vil oppnå?
👉 Er behovene beskrevet uavhengig av dagens system og rutiner?
👉 Får nøkkelpersonene faktisk tid og mandat til å delta?
👉 Er vi villige til å endre prosesser i stedet for å skreddersy systemet?
👉 Vet vi hvor god datakvaliteten er, og hvem som "eier" dataene?
Hvis svarene er nei, hjelper det lite hvor godt systemet er. Hvis svarene er ja, er det langt lettere å velge riktig, og langt større sjanse for at valget gir verdi.
Uavhengig blikk gir bedre beslutninger
Heimvik AS hjelper virksomheter med disse avklaringene før leverandørene kobles på. Jeg bistår også i selve anskaffelsesprosessen, samt som ressurs på kundens side ved implementering.
Skal dere bytte ERP-system, eller er dere allerede i gang og kjenner at noe skurrer? Ta gjerne kontakt for gode råd og en prat om hvor dere står.
Innlegget bygger på Økonomi24-artikkelen «Den største ERP-feilen skjer før systemet er valgt» (17.09.2026), med innspill fra Cedra-rådgiverne Andrea Sundby Høst og Johan Stensholt.
Legg til kommentar
Kommentarer